X

Sander fra Kristiansand

Registrerte seg hos valutamegleren EzInvest for 38 minutter siden.

» Prøv EzInvest du også
Ikke vis igjen

Følg oss på

Site Logo
featured image

Kryptovalutaer er et diffust emne for mange. Det er fortsatt relativt nytt, og det har blitt møtt med skepsis fra mange hold. Det er imidlertid tydelig at stadig flere åpner øynene for å handle med kryptovalutaer, ikke minst på grunn av at verdien på kryptovalutaene når nye høyder nesten hver dag.

Hvor stor verdien faktisk kan være, er umulig å forutsi, men det kan godt være starten på noe helt nytt. Her finner du alt du trenger å vite for å forstå hva kryptovaluta er.

Hva er kryptovaluta

BTC, eller bitcoin, er originalen blant kryptovaluta og blokkjede. I 2009 kunngjorde skaperen Satoshi Nakamoto at et konsept for et da uløst problem var på plass, og at det fungerte perfekt. Han sa at “denne første lanseringen av bitcoin innebærer et helt nytt, elektronisk pengesystem. Det benytter en form for “peer”-system, for å motvirke doble transaksjoner. Det er desentralisert, og har ingen sentral autoritet eller server.” Dette er en kort forklaring på hvordan systemet fungerer, men alle har ikke full kontroll over funksjonene.

Satoshi bygde et desentralisert pengesystem på samme måte som et fildelingsnettverk er bygget opp. Dette gav muligheten for en digital valuta som er helt basert på tilgang og etterspørsel, og som ikke er basert på inflasjon.

For å opprette en digital valuta, må man først ha tilgang til en kontosaldo og transkasjoner. Deretter gjelder det å følge med på disse kontoene og alle transaksjoner, noe som viste seg å være veldig vanskelige for tredjeparter i en økonomisk transaksjon. Problemet som Satoshi løste var betalingsnettverkets transaksjonsduplisering, som innebærer en teoretisk risiko for at en part kan bruke de samme pengene to ganger. Sentralbanker bruker en lignende funksjon.

eToro logo

Vurdering: 9.71/10
Minste innskudd: € 200
Beskrivelse: Valutahandel & aksjer med fleksibel giring. Du velger.
67% av private investorer taper penger når de handler CFD-er hos eToro.

Tanken bak fildelingsnettverk viste seg å fungere like bra for å verifisere ektheten av filer som for annen informasjon. Løsningen som Satoshi kom med var like genial som den var enkel. Han beviste at det var fullt mulig å sette sammen en feilfri metode for å holde oversikt over det problemet som hadde stoppet lignende tjenester før.

Hva er blokkjede?

I de fleste tilfeller er det en sentral enhet som har i oppgave å bokføre alle transaksjoner. Dette innebærer at mange forskjellige, separate avdelinger må jobbe sammen, men i forskjellige retninger, og sende informasjon frem og tilbake. Dette kan føre til at en konto blir glemt. Dette er også en type nettverk, men blokkjede er et digitalt nettverk. Hver medlem i nettverket må verifisere en informasjonsbit for å godkjenne den, og det må være full enighet for å validere bekreftelsen.

Når informasjonen for transaksjonen er verifisert, legges den til resten i form av en virtuell database, eller en “blokk”, der den blir del av en kryptert kode.

vad är blockchain

Hvordan fungerer mekanismen bak blokkjede?

Kryptovalutaer som bitcoin består i bunn og grunn kun av et nettverk. Hver person i nettverket har full tilgang til hele nettverkets historie, inkludert detaljene for alle kontoer og transkasjoner.

En fil for en transaksjon informerer om at “Johan gir X bitcoin til Malin”, og skal være signert med en privat “nøkkel”. Transaksjonen blir kjent for nettverket umiddelbart, men den blir ikke gyldig før alle i nettverket har verifisert den.

Verifisering er alfa omega, og dette er også grunnen til at bankene behandlingstid gjerne er 3 til 5 virkedager. Jo lenger en transaksjon ikke er verifisert, jo større sjanse er det for å endre den, da det tilsynelatende finnes måter å hacke systemet på. Med blokkjede verifiseres den umiddelbart, og så snart verifiseringen er gjennomført, blir den del av nettverkets krypterte kode, også kjent som blokkjede.

Hvordan skapes kryptovalutaer?

Alle transaksjoner bekreftes av nettverkets medlemmer, også kjent som “miners”. Det er kun miners som kan utføre dette, og det er deres jobb i nettverket for kryptovalutaer. De håndterer en transaksjon, merker den som verifisert, og sender den videre til nettverket der den blir del av systemet. Minere får betalt for denne jobben, normalt i form av kryptovaluta.

Hvem som helst kan bli miner. Det finnes ingen sentral enhet som har myndighet til å delegere disse oppgavene, og det må derfor finnes en måte for å forhindre at én part utnytter en annen. Derfor opprettet Satoshi regelen om at minere selv må investere arbeid for å bli kvalifiserte. Arbeidet består av kryptografi. Kort sagt må man finne en “hashtag” (en spesiell kodingskommando) som beviser at arbeidet er utført. Dette kalles mining, eller utvinning.

Mining består av å løse et kryptologisk puslespill. Etter at en miner har funnet en løsning på puslespillet, bygger de en blokk og legger den til blokkjeden. Mineren får betalt i kryptovaluta for denne jobben. Dette er den eneste måten å skape kryptovaluta på.

Bitcoin kan altså kun skapes ved å løse et kryptologisk puslespill som blir vanskeligere og vanskeligere for hver gang.

En kort forklaring på kryptovalutaer

Hvis man fjerner alt tullet rundt kryptovalutaer og oppsummerer det på en enkel måte, kan man si at det kun er begrenset bokføring i en database, som ingen kan endre uten å oppfylle spesifikke vilkår. Tro det eller ei, men dette er også definisjonen på en hvilken som helst annen valuta.

Ta en hvilken som helst bank. En valuta er ikke annet en et system med begrenset, kontrollert og bekreftet regnskap for transaksjoner av en konto i en database.

Fordeler med kryptovaluta

Det er hovedsakelig 5 fordeler med kryptovalutaer sammenlignet med fiat-valuta eller råvarer.

Kryptovaluta er ugjenkallelig. Når en transaksjon er bekreftet, er det ikke mulig for andre å redigere transaksjonen.

Anonymitet. Hverken kontoer eller transaksjoner er knyttet til en fysisk identitet. Den finnes kun på en digital adresse (en tilsynelatende tilfeldig kode på 30 tegn).

Rask og global. Transaksjoner går nesten umiddelbart, og bekreftes i løpet av få minutter i et globalt nettverk. Det spiller ingen rolle om du sender penger til naboen eller til Kina.

Sikkerhet. Kryptovalutaer er låst i et kryptografisk system. Lange koder og litt matematisk magi gjør at det er umulig å hacke systemet.

Frihet. Det er ingen man må spørre for å få tillatelse. Det er bare å laste ned et program helt gratis.

Kryptovaluta er digitalt gull. Dette er ekte penger som er sikre for politisk innflytelse, og som øker i verdi i det lange løp. Det er også en rask og enkel måte for å sende penger over hele verden, på en privat og anonym måte.

Kryptovalutaer

Det finnes mange ulike kryptovalutaer på nettet, og alle bruker lignende system. Derfor er alle kryptovalutaer like “bra”, selv om noen er mer verdifulle enn andre. Men, det er jo slik tilbud og etterspørsel fungerer. Du kan lese mer om de ulike kryptovalutaene nedenfor.

Bitcoin (BTC) og bitcoin cash (BCH)

Størst, best og vakrest! BTC fungerer som gullstandarden i bransjen for kryptovalutahandel. Først ut, mest kjent, og beryktet for sin innvirkning på nettkriminalitet og for å være betalingsmiddelet på det mørke nettet. BTC ble lansert i 2009 av en mann under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Det anslås at opptil 6 millioner aktive brukere gjennomfører litt over 200 000 transaksjoner daglig.
›› Les mer om Bitcoin

Ethereum (ETH)

Ethereum logo - 150 pixlar
ETH ble skapt av Vitalik Buterin, og har raskt klatret opp på andreplass blant kryptovalutaer. I motsetning til bitcoin, klarer blokkjeder som driver ETH også flere funksjoner enn bare å verifisere transaksjoner. Ethereum kan også behandle kontrakter og andre programmer. Dette gjør ethereum til et perfekt blokkjede-verktøy.

Det finnes flere forskjellige kloner av ethereum, som faktisk er vert for de fleste “tokens”. Dette gjør at ethereum er mer en familie av ulike valutaer, enn én enkelt digital valuta. Når man snakker om ethereum i det offentlige, er det dog oftest valutaen ether det refereres til.
›› Les mer om Ethereum

Ripple (XRP)

Ripple Logo - 150 pixlar
Dette er kanskje det minst populære prosjektet i kryptoverdenen. Ripple har en egen valuta, XRP, men nettverket er satt opp for å behandle gjeldsnotater. XRP som valuta fungerer ikke på samme måte som øvrige kryptovatluater, da det ikke finnes noen måte for å lagre eller øke verdien. Det fungerer mer som en måte å forhindre at nettverket blir utsatt for spam.

Ripple Labs opprettet alle myntene sine og distribuerte dem etter ønske. Dette betyr at Ripple er “utvunnet” på forhånd, altså at det er en forhåndsbestemt valuta.
›› Les mer om Ripple

Monero (XMR)

Monero Logo - 150 pixlar
Dette er resultater av flere tidligere forsøk. Monero benytter en såkalt kryptonittalgoritme, som har enda et lag med sikkerhet. For BTC, dokumenteres alle transaksjonene i en blokkjede, noe som innebærer at de er mulig å følge og spore. Monero benytter et litt annerledes system, og det er kanskje derfor valutaen slo igjennom sommeren 2016, da et par markeder på det mørke nettet begynte å godta Monero. De fleste er imidlertid enige om at Monero har blitt stort takket være at det er enda enklere å holde transaksjonene anonyme.

Litecoin (LTC)

Litecoin logo - 150 pixlar
Litecoin har fått navnet “lillebroren til bitcoin”. Dette var et av de første selskapene som ble lansert etter bitcoin, og anses for å være “sølvet”, mot bitcoin som “gullet”. Litecoin var raskere, det var flere mynter tilgjengelige, og det hadde en ny algoritme for utvinningsprosessen.

Men, litecoin lykkes aldri med å etablere seg i bransjen, og det var ingen unike bruksområder. I dag ligger de langt bak bitcoin, selv om det fortsatt er i full drift. Mange samler så mye litcoin de bare kan, i tilfelle bitcoin skulle kollapse.
›› Les mer om Litecoin

Du kan handle kryptovalutaer på nettet hos anbefalte valutameglere. Les anmeldelsene våre for å finne ut mer om de ulike alternativene på markedet.

Kontakt oss

Vi jobber stadig med å utvikle siden, og tar gjerne imot forslag til forbedringer fra våre besøkende.

Hvis du har tips eller spørsmål, kan du kontakte oss.

All handel med finansielle instrumenter innebærer risiko, noe som også gjelder valutahandel og CFD-handel. Sats bare kapital du er forberedt på å tape. Tidligere resultater garanterer ikke fremtidige resultater. Informasjonen på denne nettsiden gis i opplæringsformål, og skal ikke betraktes som investeringsrådgivning.

Footer Logo
Følg oss på
DMCA.com Protection Status

Opphavsrett© 2010-2024 www.valutamegler.no Alle rettigheter reserveres.